Om Kjengen
Kjengen er et drikkekar primært for øl, skåret ut av et helt stykke tre. Dette drikkekaret ble hovedsakelig benyttet i Hordaland og Sogn. Den uthulte kroppen er tilnærmet sirkulær, med et oppstående, bøyd håndtak på hver side, oftest formet som et hestehode. Andre håndtaksformer forekommer også. Kjengen kunne være tilvirket av ulike tresorter, som bjørk, alm, older (or), gran og furu. Det perfekte materialet til en kjenge var en kåte eller rikule, som er en utvekst på trestammen, der vedfibrene er vridd om hverandre, noe som gjør at treet blir særlig sterkt.
Ølet har en lang historie i vårt land, og var viktig både i sosiale og seremonielle sammenhenger. Kjengen forsterket ølets rolle blant annet gjennom symbolbruken, og ølet i kombinasjon med kjengen ble i mange situasjoner sett på som styrkende, vernende, beskyttende og fruktbarhetsgivende, for å nevne noen eksempler.
Med sitt mangfold, sin utforming og sine dekorasjoner gjenspeiler den godt håndverk og skapertrang blant bøndene, i en periode med svært tøffe og utfordrende levekår. Det estetiske var viktig for alle lag av befolkningen, og et fint utformet drikkekar var en viktig eiendel, både for husmenn og selveiere. Kjengen representerer sammen med ølet både sosiale og seremonielle roller og reflekterer folketro og levemåte i perioden.
